13.02.06
Navn: Ida
E-post:
Sted: Oslo
|
Hei! Anbefaler alle å lese artikkelen om lille Herman som døde av trisomi 18. Artikkelen var på trykk i Aftenposten A-magasinet i desember, men artikkelen ligger også på nettet. Nydelig artikkel!
|
12.02.06
Navn: Isabell
E-post: gizzypia@hotmail.com
Sted: Troms
|
27.Januar mistet jeg min sønn(det var 4 dager igjen til termin). Da vi kom inn til barsel fant de ikke hjertelyden til gutten min,så jeg ble kjørt inn til ultralyden hvor jeg fikk beskjed om at det ikke var liv..Det som hadde skjedd var at morkaken hadde løsnet på midten,så det ble ingen blødning,men blodet levret seg bak morkaken.. Etter mange timer med fortvilelse,smerter å en helt uforståelig følelse kom lille Mario ut ti på halv 4 på ettermiddagen... Han var å stor 43.cm å 3720g å jeg kunne ikke fatte at han var min... Men etter fødselen mistet jeg så mye blod (1.5 l å det normale er 5dl),så jeg ble hastet opp på overvåkningen der jeg lå et døgn i veldig kritisk tilstand. Syns veldig synd i mine foreldre som satt nede på barsel uten å vite om de skulle miste sitt barnebarn å datter på samme dag! Men heldivis gikk det bra med meg,selv om jeg egentli nå er ganske likegyldig til om jeg er her eller ikke... Legene har jo sakt til meg at i mitt neste svangerskap kommer jeg til å få bedre oppfølging å sånt,men det hjelper meg lite fordi jeg var på kontroll bare noen timer før dette skjedde!
|
26.01.06
Navn: Susanne
E-post:
Sted: Bremannger
|
Sitte her å tenke på engelen vår Josefine,som døde i magen min når eg var 8 mnd. på vei... Er 4 mnd.sia no.. Savna ho so... *Du vil alltid vere i hjerte mitt lille venn*
|
26.01.06
Navn: Lill tove
E-post: otjarsel@online.no
Sted: nordland
|
Hei,evy du som sendte meg mailang at du hadde mistet lille Marius i trisomi 18.fikk desverre ikke adressa di.håper på svar.klem
|
24.01.06
Navn: CHARLOTTE
E-post:
Sted: SANDEFJORD
|
For 8 år siden mistet vi vår sønn Bastian. Han døde i magen 14 dager på overtid. Livet ble snudd opp ned. men jeg klarte å snu det til noe positivt. ;-) Sitter i dag som leder for støttegruppa for foreldre som har mistet barn. Syns det er kjempe fint at sandefjord ikke har hatt så mange babyer som har dødd di siste årene. Synd er det for de som mister siden det er nesten bare oss travere der nå. Men vær nå glad for at vi fortsatt vil stille opp å hjelpe.Det er faktisk mye jobb og veldig slitsomt. Mvh Charlotte
|
20.01.06
Navn: Linda
E-post:
Sted: Frosta
|
Mistet min yngste datter i ei trafikkulykke,august 2004 Marianne ble bare 16 år.Det føles som tiden står stille,det blir alldri lenge siden det hendte.
|
19.01.06
Navn: Linn Merete
E-post: linnm51@hotmail.com
Sted: arendal
|
hei. jeg er en jente på 22år som mistet babyen min da jeg var 32 uker på vei. det er snart et år siden nå. 7 februar. jeg fikk beskjed om at alt var bra hele tiden. var i fin form, bare litt sliten. men jeg fikk mage knip og ble innlagt 6 feb. morgnen etter fant de ikke hjerte lyden.jeg var alene, så de ringte etter mamman min. han var stor, 42 cm lang veide 1450 gram. og hverdens nydligste baby. jeg fødte han på normal måte. og hadde han inne hos meg etter på, og dagen etter til jeg reiste hjem. jeg vill gjerne komme i kontakt med noen som har opp levd det samme, som jeg kan dele tankene mine med. tenker på alle som har opplevd det og miste barne sitt... -linn merete-
|
15.01.06
Navn: lill tove
E-post: otjarsel@online.no
Sted: nordland
|
ønsker å komme i kontakt med noen som har fått ett barn med trisomi18.fødte selv ei skjønn lita jente i 2002.Lille Ragnhild levde i 6 timer.
|
04.01.06
Navn: Elin
E-post:
Sted: Sarpsborg
|
Hei.. Jeg vil bare si at dette er en utrolig fin side, og jeg ble så inspirrert første gangen jeg så denne siden.. det fikk meg til å tenke på hva jeg kunne gjøre for min kjære Amalie..Så nå har jeg laget en minneside om henne, og håper den snart kommer ut som link på denne flotte(men triste)siden..
|
02.01.06
Navn: annika
E-post: annika-2@online.no
Sted: skatval
|
Dette var andre julen uten min elste datter, Anita, som ble drept i en trafikkulykke februar 2004, men den var mye verre enn den første. Ting blir bare tynger etterhvert,noen flere som føler det likedan??
|
02.01.06
Navn: ragnhild
E-post: ralome@start.no
Sted: Oslo
|
Hei. Jeg kunne tenke meg å komme i kontakt med den personen som startet denne gjesteboken. Du sitter inne med masse opplysniner som jeg kan bruke i min hovedfagsoppgave i sykepleievitenskap ved UiB. Pls. ta kontakt.
|
26.12.05
Navn: Wibecke Rathe Sondbø
E-post: solves@broadpark.no
Sted: Bergen
|
Til minne om vår umistelige humørspreder og solstråle Ottar Rathe Sondbø som gikk så altfor tidlig i fra oss bare 4 år gammel. Ottar døde uventet og brått av hjernehinnebetennelse i Bergen 19/10-05. Smerten over å ha mistet Ottar, vår eldste sønn er fryktelig å bære. Ser på denne siden at det er flere som har mistet sine kjære. Mine tanker går til dere alle. Dersom det er noen der ute som er i samme situasjon som oss, og som har mistet barnet sitt brått og uventet bare noen år gammelt, kunne det vært ok å fått kontakt. Send gjerne en e-post. Tanker fra en mamma fylt med lengsel og savn over å ha mistet et barn
|
20.12.05
Navn: Ida
E-post:
Sted: Rogaland
|
Heisann.. For 2 år siden mistet jeg sønnen min Henrik Alexander i musklekreft.. Han ble desverre bare 4 uker.. Den gang var jeg kun 16 år.. Idag er jeg 18.. Jeg tok risken ved og føde i ung alder, Jeg hadde ikke mot til og ta abort.. HMen han døde jo likevel.. Hadde det ikke vert bedre å ta abort, sånn at han slapp og lide, de månedene han levde? samtidig er jeg glad for at jeg fikk ha ham hos meg, den lillestunden.. ;) minnene er så ufattelig gode og ha.. jeg har m#@*#@*%!!@*#@*%!!t mange.. Min pappa, en bror, ei venninne, kjæresten min Kim, og kjæresten min Marcus.. Livet er uffattelig vondt!!! Savner lille Henrik alexander.. Minnene glemmes ikke.. men hvorfor.. ?! d er bare spørsmål.. uansett..
|
16.12.05
Navn: june
E-post:
Sted: bergen
|
Hei. Jeg er ikke så sikker på om jeg hører til her, men for snart to år siden ble jeg kjent med en veldig nydelig mulitifunksjonshemmet gutt som da var tre år. Jeg var en del med han i boligen der han var til avlastning, og for et år siden begynte jeg også å passe han hjemmet. Han var 100% pleietrengende, men gav alikevel så mye igjen :rolleyes: For to mnder siden ble han blutselig veldig syk, og døde iløpet av få timer. Kun 5 år gammel :-( Selv om jeg ikke er en del av familien sørger jeg også. Det er ikke sammenlignbart med det foreldrene går imellom, men alikevel er det veldig sårt! Føler jeg ikke hører hjemme noe plass... Skal på den enne siden være en fagperson, men på den andre siden er jeg bare et menneske... Savner deg masse lille vennen min! Klem fra June.
|
10.12.05
Navn: mona
E-post: monas26@hotmail.com
Sted:
|
lenge siden jg har skrevet noe på denne siden,men har mye tenke på for tiden så tenkte jg skulle skrive litt igjen. nå er d snart 3 år siden yasmin døde fa oss, uff.. skulle ønske dattern min aldri døde fra oss, hele livet mitt er jo snudd helt på hodet..tenekr noen ganger på hvorofr dette skjedde med min datter..HVORFOR!!men ikke mye jg får gjort med d ,må nok bare prøve leve så normalt som mulig , selv om dette er utrolig vannskelig ..det å miste dattern min er d værste jg har opplevd i mitt liv , har et stort svart hull i hjertet mitt som aldri vil gro.. men d får jg bare leve med , for yasmin har alltid plass i hjertet mitt- savner dg min engel <3 fra mammaen din...
|
30.11.05
Navn: Mayamoren
E-post: Veronickaruud@hotmail.com
Sted: Askøy
|
Mistet min lille perfekte datter for 2 uker siden.Smerten og savnet er så stort at det nesten ikke kan bæres.De mener det er krybbedød,men det vil ta lang tid før vi får svar.3 fantastiske uker fikk vi med Mayamoren vår men vi ønsket så mye mer.Hun ble født i uke 33,4 å fikk 9,9 på fødeskalaen ble skrevet ut etter 3 dager kom da til meg på barsel.Alt var perfekt hun var bare litt liten.Føler med dere alle som har mistet et barn tror det er det verste å mest meningsløse som kan skje et menneske.Tenner nå et lys for våre små blinkende stjerner
|
30.11.05
Navn: Mary Jane
E-post:
Sted:
|
Jeg er inne på denne siden for å skaffe informasjon om hva min venninne går igjennom, hun mistet sin 6 ukers datter i går. Jeg kan ikke sette meg i hennes situasjon, for jeg vet ikke hvordan det er å miste et barn. Det er en grusom sorg å gå igjennom, og jeg forstår mer hvilken tanker tiden etterpå består av, månedene og årene gjør ganske liten forskjell etterpå for det er et barn for lite....
|
23.11.05
Navn: Evy
E-post:
Sted:
|
Kjære Lill. Føler veldig med deg og dine. Har nettopp begravd min lille Marius som jeg også mistet i ca uke 20, på nesten samme måte som deg. Marius var syk han også, og var 22 cm og 230gram. Føler meg tom og sorgen er stor. Det er ihvetfall godt å ha en grav å gå til... Har ingen barn fra før, men har ikke gitt opp håpet om en liten hjerteknuser til. Lykke til.
|
23.11.05
Navn: Lill
E-post: lill1601@hotmail.com
Sted: Trondheim
|
Heisann. Jeg gledet meg til å få mitt 3. barn, men på ordinær ultralyd fant de ut at noe var galt. Veldig galt, det var ikke forenlig med liv. Så fødselen ble satt i gang og vår lille David ble født i uke 20, fødselen tok nøyaktig 1 døgn. Riene var forferdelig vonde og kom veldig hyppig, men de indre smertene var værst. Han var 22 cm lang og veide bare 156 gram. Men han var vakker. Istedet for ei vugge, så fikk han ei grav.
|
15.11.05
Navn: Evy
E-post:
Sted:
|
Hei. I hele mitt liv har jeg ventet på å få et lite barn. Jeg elsker barn overalt og når jeg endelig var ferdig med førskolelærerutdanningen kunne vi begynne å virkelig se frem til å bli gravide. Gleden var stor da jeg og min samboer fant ut at vi ventet vårt første barn sammen. I tillegg var det kjempestas at både min søster og min samboers bror ventet barn nesten samtidig som oss. Det var en utrolig følelse å kjenne at det vokste et liv inne i meg, og jeg kunne nesten ikke vente med å få komme til ultralyd for å finne ut om vi skulle få en liten gutt eller jente. Ultralyden ble et mareritt, noe var alvorlig galt. vi ble sendt til trondheim og der fant de ut at bebyn vår hadde en kromoson feil, med dødelig utgang når som helst. Fødselen ble satt igang, og etter 14 harde timer på fødestuen ble den lille gutten vår født...dødfødt. Han var en skjønn liten gutt...22 cm og 230 gram... men så alvorlig syk at han ikke kunne få være med oss. Det føles så urettferdig at jeg aldri skal få se lille Marius vokse opp..aldri få se han smile eller høre han gråte. Aldri få holde han inntil meg og trøste han eller bare gi han en god klem. En fattig trøst er at Marius sin sykdom var helt tilfeldig, og jeg kan få flere barn som ikke trenger å bli syke. Men uansett kommer jeg til å ha et barn for lite....
|
07.11.05
Navn: Siren Winjor
E-post: gewinj@online.no
Sted: Høvåg
|
Jeg er mor til 6 barn. Tre av barna har jeg hos meg, de andre tre er i himmelen. Livet blir ikke alltid slik vi forventer at det skal bli! Mitt første barn (Andreas) døde bare to dager gammel (1994). Andreas eneggede tvillingbror er i dag en flott gutt på 11 år. Fikk senere to flotte gutter til (7 og 8 år). I 2004 mistet jeg lille Maren i fødsel og for to måneder siden døde vår etterlengtede lille Hanne bare to dager gammel. Livet føles urettferdig, men jeg vet også at jeg er "rik". Minnene om mine tre engler er skatter jeg skal gjemme i hjertet og med tiden ta frem når livet er vanskelig. Jeg vil alltid være mor til 6 barn og det er jeg ufattelig stolt av!
|
05.11.05
Navn: Rita Tove Næss
E-post: ritanass@broadpark.no
Sted: Kristiansand
|
Heisann! Mistet vår kjære lille Aleksander i februar 1997.Svangerskapet gikk helt fint,noen uker fortidlig var han,men sunn og frisk og stor;3695g og 52cm! Jeg skulle ha planlagt keisersnitt pga fortidlige fødsler tidligere og at alle mine barn har ligget i seteleie. Men desverre gikk vannet 4 uker før termin,og han hadde navle strengen rundt halsen.Ingen fosterlyd var å spore da vi ankom sykehuset.Jeg ble operert hui og hast,og han var livløs da han kom ut.Legene klarte å gjenopplive ham,men han var veldig syk og utsiktene var dårlige...Et døgn senere orket du ikke mere lille venn. Sorgen både var og er tung,man vil alltid bære den med seg -men man vil etterhvert lære seg å leve med den! Jeg har to voksne sønner på 22 og 19 år ,og en attpåklatt på snart 7.Sistemann ble født 1 1/2 år etter Aleksander,svangerskapet var kjempetøft på mange måter -men heldigvis gikk alt bra tilslutt!! Vi snakker fremdeles mye om Aleksander, og sammen med minsten skal vi imorgen på minnestund på festningen i Kristiansand! Mitt ord tilslutt er: Ta deg tid til å sørge -bare du vet hva hva som er riktig for deg! ;-)Klem fra Rita ;-)
|
04.11.05
Navn: meeme
E-post:
Sted:
|
har ikke akkorat et barn for lite,men jeg mistet min bror i en motorsykkelulykke for 1 1/2 år siden.. han ble 22år...savner han utroli mye.. hadde sett for meg et helt liv sammen med han..han var den viktigeste i mitt liv.. :-( vil ha han tilbake.. livet er så tomt å meiningsløst uten han... :-(
|
28.10.05
Navn: Gro Andersen
E-post: groakr@hotmail.com
Sted: Tromsø
|
Vi ventet to gutter- tvillinger, men fikk tidlig beskjed om de nok ikke "var forenlig med liv",de hadde begge en dødelig nyresykdom, og fostervannet uteble. Vi valgte derfor å avslutte svangerskapet i syvende måned. Vi fikk noen få deilige minutter sammen.De var så store og såg så ferdige ut, begge var rundt 2,5kg. tiden no etterpå er så ubeskrivelig vond, og jeg kjenner sinnet mitt bygge seg opp, for om tre dager er datoen for min egentlige termindato, å jeg holder på å bli gal av anger... Selv om jeg vet vi gjorde det rette. Savnet tære meg opp innvendig!
|
22.10.05
Navn: Linda
E-post: linda@listig.no
Sted:
|
Hei Om 2 mnd i dag. er det 4 år siden vår lille nydelige Ida ble tatt fra oss. Vi savner deg sånn drømmen vår. Klem fra Mammen til Ida Til Mona, mammaen til Yasmin Lenge siden sist, vi har flyttet har ikke hatt msn på lange tider. Men send meg en mail hvis du har lyst, hadde vært hyggelig å snakkes igjen. Håper det går bra med deg.
|
12.10.05
Navn: kaja
E-post:
Sted: sandnes
|
mistet sønnen min 2004... han ble bare 2 mnd gammel..:( jeg var bare 16 år da:( grusom opplevelse:( :-(
|
29.09.05
Navn: Matilde
E-post:
Sted:
|
Er det noen som har opplevd problemer med morkaken? Mistet den lille gutten min som følge av at morkaken ikke fungerte som den skulle. Det var både utseende og sirkulasjon som tydet på dette. Flere som har samme erfaring som kanskje har fått noen god forklaring etterpå?
|
29.09.05
Navn: Matilde
E-post:
Sted:
|
Hei! Mistet kjære lille Markus for 3 uker siden. Forferdelig opplevelse. Han døde i magen min i 24. uke. Ble forberedt på at det kunne skje. Det var noe galt med morkaken. Markus fikk derfor ikke næring nok, og det ble produsert lite fostervann. Markus var derfor mindre enn han skulle ha vært i forhold til antall uker. Veldig vanskelig opplevelse, og tiden etterpå er ikke lettere. Sorgen ligger som en vond klump i magen. Markus var mitt første barn, og jeg hadde så mange forventninger. Sitter så tomhendt og hjelpeløs tilbake. Det var ingenting jeg eller legene kunne gjøre, det var naturens urettferdige måte å ordne opp på. Glad jeg fant denne siden! Er også glad for venner og familie som har stilt opp helt utrolig i denne vanskelige tiden. De trenger ikke si mye, men det hjelper å vite at alle er der. Det er tunge tider, men ser at dagene blir litt lysere etter hvert. Tenker på deg veldig mye, Markus.
|
27.09.05
Navn: Anita sevilhaug
E-post:
Sted: Hallingby
|
For 7månder siden mistet jeg min første fødte.Det var ei lita jente som heter Thea.Hun var ei perfekt lita tulle. Jeg hadde infarkter i morkaken min. Men det som har holdt meg og samboern min oppe er at vi veit at natuen ordner opp selv,men det var kjempe vanselig og takle der og da.Jeg sørger enda,og jeg komer aldri til å glemme.
|
18.09.05
Navn: Birgitte Kolstad
E-post: birgitte.kolstad@c2i.net
Sted: Kristiansand
|
FOrferdelig trist. Vet hvordan dere har det. Mistet selv den etterlengtede datteren vår i 24 svangerskapsuke. Hadde 3 gutter fra før. Har nå fått 4.gutten. En nydelig røver på 7 mndr. Men Katrine vil alltid leve i hjertet mitt - og være min elskede datter.
|
15.09.05
Navn: Anne-L
E-post:
Sted: Halden
|
Vi mistet vår lille mathias når han var 17 mnd i krybbedød..livet har vært og er fortsatt utrolig tøft!! Men det faktisk sant det spesialistene sa: "at livet må gå videre", selv om vi aldri vi glemme deg klumpen vår. Mamma har den troen i seg at du har det kjempe fint hvor enn du er...lille Mathias. Det har gitt meg en indre ro selv om dager ofte kan være fylt med sinne og frustrasjon. En stor hilsen til alle tapre mammaer og pappaer. Ta vare på hverandre!
|
12.09.05
Navn: Stine Gran Karlsen
E-post: stine_karlsen@hotmail.com
Sted: Moss
|
Hei alle sammen.... Jeg har også misten min lille "solstråle" :-( Lille Frida. Hun hadde så store skader innvendig at det var 10#@*%! sjanse inne i magen, vi valgte å sette igang fødselen. Jeg angrer innimellom,men jeg er "glad" for at Frida slapp å leve med smerter. Ville egentlig bare skrive et dikt: KJÆRE MAMMA Jeg er bare en liten baby, og kunne ikke være her. Jeg dro til himmelen i stedet. Nå venter jeg på deg her. Jeg ser at du er trist og at du lengter etter meg, ser at du sørger over din lille baby, som måtte reise i fra deg. Gråt ikke mere nå mamma, for jeg har det bare bra. Her er jeg sunn og frisk. Takk for kjærligheten du ga Vi er mange små engler her oppe, og har alle foreldre vi passer på. Tenk, vi sitter på skyene å titter, ned på dere akkurat nå....
|