Erkjennelse

Livet går videre
møter hverdagen igjen
sosialt og som fagperson
Fungerer i mitt gamle jeg
men ingenting er som før

Landskapet har skiftet årstid
og personer i det ham
Plutselig ser jeg Deres sorg;
Deres livskriser
og skjønner hvor mye
jeg ikke skjønte

Skjønner også
at jeg ikke kan forvente
at andre skal skjønne
Min sorg - 
med mindre jeg lar dem

 

Ukjent

Til min lille pike

(Til minne om Anine Renee som døde i krybbedød 19. desember 1993)

Du sov så søtt i sengen
min bitte lille skatt
det var noe rart i luften
den stille desember natt

du våknet slik du pleide
med ditt smil om din munn
men mamma var så sliten
og sovnet om en stund

det var det siste smilet ditt
du viste mamma da
når mamma har det trist og leit
gjør smilet ditt meg glad

i seks uker fikk du leve
ja det var livet ditt
fylt med rikdom og med glede
i pappas hjerte og i mitt

Du skal vite min lille pike
den gleden som du ga
den blir gjemt inn i hjerte
den skal ingen fra oss ta.

 

Elin Bingen

Perspektiv

Massegraver
funnet i Kosovo
Hele familier
er gått tapt
Jeg maner frem
enkeltpersonene
bak tallene
men må gi opp

Perspektiv
gjør ikke ditt liv
eller min sorg mindre - 
men deres tragedie
så ufattelig mye større.

 

Ukjent

En liten pjokk

En liten pjokk, i blå pyjamas 
Gyllent hår og med bleke kinn. 
  
En søster klett i hvitt, 
Tente lys og leste dikt. 
  
Disse ordene hun sa, 
Kan jeg ikke huske noe av. 
  
Men et vakkert minne, der hun gir 
Om vesleguttens liv. 
  
Som tapte helt til sist, 
Etter mang en lege sin visitt.

 

Ukjent

Det er berre slik verda er

I kveld har me tent lys for deg.
Me mista deg så altfor brått.
Kan hende du no kan sjå vegen
til staden der allting er godt.

Me gleda oss sterkt til den dagen
då me skulle få oss eit barn,
men skjebna, ho ville det annleis,
og snørte saman sitt garn.

Den smerta som no herjar i oss
er noko me må leva med.
Og dagane verkar så lange,
me skulle jo ha vore tre.

Me fekk aldri sjå deg i live,
du barn av kjærleiken vår.
Den sorga og smerta me kjende
skal følgja oss i alle år.

På grava di ligg det ei rose
som viser korleis livet er.
Det fins nokre torner som stikk oss,
det er berre slik verda er.

 

Ukjent

En rose

Som en rose på min vei, 
Vil jeg alltid minnes deg. 
  
I mitt hjerte du får bo, 
Der jeg ei kan finne ro. 
  
Rosen binder våre bånd, 
I glede, savn og sorg. 
  
Du vil alltid være med, 
I tankene ett sted. 
  
Vi tenner så et lys for deg, 
Og slipper minner inn. 
  
Det hjelper bitte, lite grann 
Og slippe livet til. 

 

Ukjent

Foreningen ”Vi som har et barn for lite”
Postboks 186
1319 Bekkestua 

Telefon 974 12 026

Personvern

www.etbarnforlite.no 
foreningen@etbarnforlite.no

Org.nr. 980624404 - Kontonr. 0531 09 98542 
Facebook - Twitter Copyright © 2015

UA-76098523-1