Til Sigrid

Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du, liten, - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærliget med deg på ferden?

Kjempet du, liten, før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten? Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred
i hvile på dunmyke senger?

Elskede unge, får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her
for alt det vi aldri skal glemme.

 

Magdalena Langset

Til et medmenneske

Prøv å forstå
at min avvisning
ikke er personlig
men at jeg må utvide grensene
rundt meg selv
for en stund
til ting er på plass
i mitt indre rom

Prøv å forstå
at bekymringer på mine vegne
blir en ekstra bør å bære
som jeg nå
ikke har skuldre for

Vær der når jeg trenger deg
men press deg ikke på - 
så skal jeg være der for deg
ved neste korsvei

 

Solfrid Sæter

Eg ser

Eg ser at du er trøtt
Men eg kan ikkje gå alle skritta for deg
Du må gå de sjøl
Men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå i døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg

 

Bjørn Eidsvåg

Merkedager

Hver månedsdag i ditt liv
ble av omtenksomme søstrehender
markert med et flagg ved senga di -

Over nok en kneik
Et skritt nærmere det virkelige livet -
Forhåpentligvis

Det ble bare fire flagg

Nå markeres årsdagene dine
med et lys ved graven din
av våre omtenksomme hender

Over nok en kneik

Forhåpentligvis...

 

Ukjent

Funeral blues (kjent fra "Fire bryllup og en gravferd")

Stop all the clocks, cut off the telephone
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My moon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last forever, I was wrong.

The stars are not wanted now, put out every one:
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the woods;
For nothing now can ever come to any good.

 

W. H. Auden

To barn vart fødde

Det hende ein sein
vinterdag.

Ei lita jente
blei fødd.

I romet ved sida av
blei ein gutt
fødd.

Guten såg opp i fire auger
som lyste av kjærleik.
Han blei haldt rundt
av to armar som
knuga han inntil ein varm
brystkasse.
Dei tok bilete av han.

Dei aller første.

Jenta blei sett på av fire auger
mørke av sorg.
Ho blei haldt rundt
av to armar som
knuga henne inntil ein varm
brystkasse.
Dei tok bilete av henne.

Dei aller første.

Og siste.

 

Kari Anne Overskeid

Foreningen ”Vi som har et barn for lite”
Postboks 186
1319 Bekkestua 

Telefon 974 12 026

Personvern

www.etbarnforlite.no 
foreningen@etbarnforlite.no

Org.nr. 980624404 - Kontonr. 0531 09 98542 
Facebook - Twitter Copyright © 2015

UA-76098523-1