Min kjære sønn - til minne

Du kom til meg som en stille vind,
en vårvarm bris i mitt indre.
Livet mitt startet i samme sekund
som de la deg inn til mitt hjerte.
Du ble mitt alt - min sønn - min venn,
så rolig - tålmodig - uendelig nær.

En stille hvisken i livet mitt,
som alltid var nær selv når avstander skilte.
En hvisken som brått tok slutt.
Tiden begynte og sluttet med deg.
Før deg var ingenting - etter deg stillhet
total i iskaldt mørke.

Drømmer og framtid - håp og tro
ble knust i et grenseløst evig sekund.
Du ga så mye til alle omkring deg,
nå står vi tilbake ufattelig tom.
Spørsmål som gnager og sjela som blør.
Hvorfor ble livet ditt kun atten år?

Hvem er det som styrer og trekker i tråder?
Hvem er vi, og hvor skal vi hen?
Så mange spørsmål og uløste gåter,
vi roper på svar, men kun stillheten råder.
Hvor finnes mening, rettferd og lys?
Finnes det svar? Vil vi noen gang se det?

Om det finnes en plan for hva vi er,
for livet - for hvor vi går,
for troen og håpet og drømmer om framtid.
Om du var en del av en evighet -
Da bærer ditt hjerte et kjærlighetsbud
et sted på den andre siden!

 

Erna N. Marcussen

Foreningen ”Vi som har et barn for lite”
Postboks 186
1319 Bekkestua 

Telefon 974 12 026

www.etbarnforlite.no 
foreningen@etbarnforlite.no

Org.nr. 980624404 - Kontonr. 0531 09 98542 
Facebook - Twitter Copyright © 2015

UA-76098523-1