Hilda Marie Kolltveit til minne

Før var dere to, du og Kristine, tvillinger.
Nå er det bare en igjen.
Noe mangler, et barnesinn har forlatt oss.
Et smil, en latter, barnegråt, alt er borte.
Du brakte solen til våre kinn, kjære.
Mørket har senket seg over det no.
Livet, for oss som ble igjen, blir aldri det samme.
Men en dag, mange år fra nå, skal vi møtes igjen.
I en annen verden.
Vi gleder oss til den dagen , kjære.
Da skal vi ta igjen det tapte.
Imens skal vi bevare minnet om deg
I våre hjerter.
Ta det frem som den skatten det er.
Kjenne varmen som stråler ut ved tanken på deg.
På alt det gode du ga oss.
Når livet går oss imot,
eller når solen atter lyser over våre sinn.
Du vil alltid være med oss, Hilda Marie, kjære. 

Far og mor