Sorg

Jeg sitter her så fattig og piller ved en skjorte
en bitte liten skjorte, men barnet er borte
Den ligger her så lekker, så ubrukt og fin,
men den skal aldri varme den lille gutten min.

Så mange lune småplagg av bløteste ull
lå ferdige og ventet, kommodeskuffen full,
og åpner jeg den stiger det liksom et sus,
av gylne fremtidsdrømmer, som alle falt i grus.

Jeg sitter stiv og stille og ser på babytøyet,
og jeg er hård i hjertet, og jeg er tørr i øyet.
Og utenfor står våren, så sterk og løfterik,
det føles som den håner mitt lille barnelik.

Da faller det en stripe av sol på hodet mitt,
en liten meise kvidrer et søtt kvivitt, kvivitt,
det lyder som en hilsen, en kjærlig liten trøst,
fra veslen som gikk fra meg, i fuglens spede røst.

Da gråt jeg varme tårer, de falt som stille regn,
for en ting var jeg viss på, at dette var et tegn
som solstripen og fuglen i sorgen ville gi,
"snu ansiktet mot livet" var det de prøvde si.

 

Fra: Raknes, Gjerten: Hjemme hos oss, Tanum, 1945

Foreningen ”Vi som har et barn for lite”
Postboks 186
1319 Bekkestua 

Telefon 974 12 026

Personvern

www.etbarnforlite.no 
foreningen@etbarnforlite.no

Org.nr. 980624404 - Kontonr. 0531 09 98542 
Facebook - Twitter Copyright © 2015

UA-76098523-1