Besteforeldre

Den doble sorgenEn dobbel sorg

Å miste et barnebarn er en ufattelig tragedie. Det er naturstridig at besteforeldre skal overleve sitt eget barnebarn, at ens egne barn skal miste sitt barn før de mister sine foreldre. Generasjonsrekkefølgen blir snudd på hodet.

Som etterlatt bestemor eller bestefar, mormor eller  morfar, farmor eller farfar har du en dobbel sorg: både over ditt barnebarn og over det tap ditt eget barn opplever. Det er forferdelig vondt å se sitt eget barn, svigerbarn og kanskje andre barnebarn lide uten å kunne ta bort det vonde.

Mange besteforeldre setter egen sorg på vent. Kanskje har de særlig i starten ikke tanke for andre enn de etterlatte foreldrene? Da er det lett å gå tom for krefter. Man trenger også tid og rom for egen sorg. Det er ingen motsetning mellom å ta vare på deg selv og å støtte andre. Omgivelsene har også lett for raskt å glemme besteforeldrene. Dette kan gjøre det ekstra tungt, og opplevelsen av ensomhet kan være sterk. Ønsket om å hjelpe sitt etterlatte barn er for mange det aller viktigste. Selv om du ikke kan ta bort det vonde, er det likevel mye du kan gjøre for å hjelpe ditt barn, svigerbarn og eventuelle barnebarn til å leve med tapet. Den viktigste støtten familier som mister barn får, er fra familie og nære venner. Noen etterlatte foreldre og besteforeldre forteller at de har kommet nærmere hverandre etter tragedien, familiebåndene kan bli sterkere og viktigere enn noensinne. Samtidig er det ikke uvanlig at konflikter, misforståelser og skuffelser oppstår. Det er lett å bli såret når man er i sorg. Man kan fort trå feil i forsøket på å hjelpe og støtte. Her er det mange usagte forventninger. Med økt innsikt i og kunnskap om sorg kan man lettere være til støtte for sine nærmeste.

”Jeg kjente ikke på egne behov i begynnelsen, jeg var så opptatt av at datteren min skulle klare å overleve.” (Bestemor)

Besteforeldres ulike tapsopplevelser
Når barnet døde i mors liv
Når et barn dør i mors liv, har ikke besteforeldre fått mulighet til å bli kjent med barnebarnet. Barnet har ofte ikke fått en egen identitet for andre enn de etterlatte foreldrene. Noen besteforeldre har fått se og kanskje holde det døde barnebarnet. Dette kan bidra til at tapet blir mer virkelig. Foreldrene har mistet et barn uansett når i svangerskapet det skjedde. Det vil være godt for dem om besteforeldrene også anerkjenner barnet som sitt barnebarn. De som ikke fikk muligheten til å se sitt døde barnebarn, eller ikke ønsket det, kan få se bilder av barnet. Det er vanlig at det blir tatt mange bilder, og det er rutine på sykehus å ta bilder og fotavtrykk av dødfødte barn. Noen ønsker ikke å se det dødfødte barnet, og det må omgivelsene respektere.

Når barnet døde ved fødselen

Når barn dør under fødselen eller like etterpå, kan dødsfallet skje under dramatiske omstendigheter. Det kan da være ekstra vanskelig for både foreldre og besteforeldre å akseptere det som har skjedd. Også her har barnebarnet ofte ikke fått en egen identitet for besteforeldrene, og det å skape minner og ta avskjed kan bli viktig. Hvis barnet ligger i respirator, er det svært tøft å få beskjeden om at livet ikke kan reddes og behandlingen må avsluttes. Foreldre som har fått holde sitt levende barn og være sammen med barnet fram til det døde, om det så bare var for noen minutter eller timer, er i ettertid glade for tiden de fikk med den lille. Noen besteforeldre har også vært sammen med barnet før det døde, eller de var til stede da barnet døde. Dette er forferdelig vondt, samtidig vil de fleste være glade for at de fikk oppleve barnebarnet i live. Det bidrar til at de bedre kan forstå hva de og foreldrene har mistet.

Når barnet døde etter sykdomsforløp

Når barnebarn dør etter et sykdomsforløp, har besteforeldres prosess med håp, fortvilelse og sorg ofte pågått en stund. Selv tilsynelatende ventede dødsfall kan skje brått og på andre måter enn man regner med. Et barns dødsfall oppleves uansett som et sjokk. Det er stor forskjell på hvordan ulike familiemedlemmer har kunnet støtte hverandre underveis i sykdomsperioden, og hvor mye de har fått anledning til å være sammen. Familiemedlemmer som føler de er forberedt og kjenner hverandres reaksjoner, kan likevel oppleve uventede reaksjoner fra seg selv og andre. En bestemor som hadde greid å være sterk og rolig gjennom barnebarnets lange sykdomsperiode, følte seg både svak og urolig etter dødsfallet. Hun var lei for at hun ikke kunne støtte datteren slik hun ønsket etter dødsfallet, men også en omsorgsfull bestemor kan møte veggen.

Krybbedød, ulykker og annen uventet barnedød

Når et barnebarn dør plutselig og uventet, er dette et stort sjokk for besteforeldrene. Noen besteforeldre har selv funnet barnebarnet dødt, eller vært til stede da ulykken skjedde. Dette medfører spesielle belastninger. Da kan det være vanskelig å være til umiddelbar hjelp for de etterlatte foreldrene. Det er viktig å gi rom til egen opplevelse og traumatiske erfaringer. Da kan det være godt å ha noen andre å snakke med, slik at en ikke trenger å snakke med foreldrene mer enn det de orker og føler naturlig.

Last ned hele brosjyren: Trykk her

Teksten er hentet fra heftet “Den doble sorgen – besteforeldres sorg når et barnebarn dør”.
Heftet er utgitt i 2010 av Landsforeningen uventet barnedød med midler fra ExtraStiftelsen og i samarbeid med Foreningen “Vi som har et barn for lite”.

Foreningen ”Vi som har et barn for lite”
Postboks 186
1319 Bekkestua 

Telefon 974 12 026

www.etbarnforlite.no 
foreningen@etbarnforlite.no

Org.nr. 980624404 - Kontonr. 0531 09 98542 
Facebook - Twitter Copyright © 2015

UA-76098523-1