Når et lite barn dør

En veiledning om hva dere kan gjøre når barnet deres dør.

Utarbeidet av Leiv M. Helsingen og Foreningen “Vi som har et barn for lite”, 1992
Redigert sist mars 2016

Det er vanskelig å miste noen, og spesielt er det vanskelig å miste et barn, som dere har hatt så mange drømmer og forhåpninger om. Drømmer som dere ikke skal få se innfridd. Sorgens følelser kan trenge seg på så massivt at dere ikke orker å ta avskjed med barnet. Helst vil dere kanskje glemme alt som har skjedd, drømmene og forhåpningene, men det kan dere likevel ikke. Dere må se i øynene det som har skjedd, og dere må ta avskjed med barnet, drømmene og forhåpningene.

Dette er smertefullt, men det er en nødvendig smerte som dere ikke kan flykte fra. Som et ledd i avskjeden er det viktig at dere gjør dere noen tanker om hvordan den skal være.

Denne veiledningen er ment som en hjelp til dette. Den viser hvilke muligheter og hvilke rettigheter som finnes, slik at dere kan treffe de riktige beslutningene til rett tid. Dermed er det lettere å la avskjeden få den verdighet og det preg dere ønsker.

Navn

Kanskje har dere tenkt på et navn, men ikke fått mulighet til å ordne med navngivning før barnet døde. Det er viktig at dere gir barnet deres det navnet dere har tenkt på, fordi barnet er en person dere har mistet, og som dere nå må ta avskjed med.

Dødfødte etter 28. svangerskapsuke meldes til folkeregisteret som dødfødt og kan etter søknad bli registrert med navn. De kan ikke få eget personnummer, men blir ført med navn under morens og opplysninger i Folkeregisteret. Foreldrene kan be om utskrift av disse opplysningene. Dødfødte barn døpes ikke, men det er mulig å få en alternativ religiøs handling om dere ønsker det.

På Skatteetatens sider, i Håndbok for folkeregistrering, kapittel 6.4 er det beskrevet hvordan barnet blir registrert: Les mer her

Begravelse- hvor/når?

Et menneske som er dødt, skal normalt begraves eller kremeres senest 10 dager etter dødsfallet – dødsdagen medregnet. Det er imidlertid mulig å få dispensasjon om utsettelse i spesielle tilfeller. Dere har derfor noe tid på dere til å overveie hvordan selve høytideligheten skal være.

De første 24 timene behøver dere derfor ikke foreta dere noe, men husk ar 10 dager ikke er så veldig lenge. Loven setter forøvrig ingen grense for hvor gammelt et dødfødt barn/foster må være for å kunne begraves. Dette er foreldrenes eget valg.

Ta avskjed med barnet

Gi dere god tid til å ta avskjed med barnet, og husk at det fremdeles er deres barn, selv om det er dødt. Det er viktig å ha klart for seg at barnet ikke er sykehusets, begravelsesbyråets eller myndighetenes, men deres. Det er helt tillatt å ta opp barnet i fanget, gå rundt og bære det, kysse det og klemme det.

Har dere større barn, er det viktig at de også får mulighet til å si farvel til lillebror/-søster. Uten denne muligheten vil de lett få vanskeligheter med å forstå og forholde seg til det som har skjedd, og til sin egen sorg. Det samme gjelder for besteforeldre, annen nær familie og venner.

Det er også mulig å ta det døde barnet med hjem for en dag eller noen timer. For mange kan det være vanskelig å måtte etterlate det døde barnet på sykehuset. Hjemme har man mulighet til å ta avskjed med barnet i ens eget tempo, og på ens egen måte.

Avskjedsbrev

Noen foreldre, søsken og nære venner samler tankene ved å skrive et avskjedsbrev eller et dikt. På den måten får de gitt uttrykk for de tanker som de brenner inne med om tapte forventninger, kjærlighet, drømmer og forhåpninger som nå ikke blir innfridd.

Et slikt brev/dikt kan foreldrene lese opp under selve begravelsen, enten selv eller gjennom en god venn eller presten. Noen velger også å la barnet få med seg brevet i kisten.

Minner

På mange sykehus er det rutine å ta hånd-/fotavtrykk og bilder av barnet. Husk å ta bilder av deres barn både med og uten tøy, og kanskje også av dere selv med barnet i fanget.

Begravelsesbyrået vil ofte ta bilder i kapellet. Enkelte synes det er vanskelig å ta bilder selv. En ide er å la andre ta bildene. Dere vet da at bildene finnes, og dere kan få dem ved en senere anledning når dere føler det passer.

Obduksjon.

Mange vet ikke hva en obduksjon innebærer og tar derfor avstand fra det. Det er derfor en god ide å ha en samtale med den legen som skal foreta obduksjonen eller en annen lege. Man vil da få forklart hva en obduksjon er og hvorfor man ønsker å foreta en.

Hvis dere ønsker å stelle barnet etter obduksjonen og legge det i kisten selv, så er dette fullt mulig. Prøv å gi beskjed om dette før obduksjonen, slik at legen kan ta hensyn til dette.

På de fleste sykehus blir man automatisk innkalt til en samtale etter obduksjonen. Dessverre kan dette ta tid. I denne samtalen blir man forklart hva som ble funnet ved obduksjonen, og evt. dødsårsak. Man kan motsette seg obduksjon, unntatt i helt spesielle tilfeller.

Hvis man ønsker å gjøre noen av de praktiske forberedelsene selv, så foregår det lettest på følgende måte:

Bestilling av begravelse – hvordan:

De fleste velger å gå til et begravelsesbyrå for å søke bistand med gjennomførelsen av begravelsen. Men hvis dere ønsker det, kan dere selv foreta mange av de praktiske forberedelsene til begravelsen. Dette må dere selv avgjøre, ut fra hva dere ønsker. Ved selv aktivt å delta, gjør mange den erfaringen at de gjør noe meningsfylt, og dette vil oppleves som positivt senere. Det dere ikke orker å gjøre selv, kan dere få et begravelsesbyrå til å hjelpe dere med. Sykehuset vil kunne være behjelpelig med en oversikt over begravelsesbyråene i byen/området. En representant for begravelsesbyrået kan også komme til dere hvis det er ønskelig.

Dere kan avtale med begravelsesbyrået om det skal være en borgerlig eller kirkelig begravelse/bisettelse. Begravelsesbyrået kan hjelpe med å ta kontakt med prestekontor, Human- Etisk Forbund eller aktuell frikirke, eller man tar direkte kontakt selv.

Klær

Dere bestemmer selv hvilke klær barnet skal begraves i. Det enkleste er å avtale med sykehuset, hvor dere kan kle på og stelle barnet selv.

Begravelse/bisettelse

Ved en begravelse senkes kisten ned i jorden som en avslutning på en høytidelighet i en kirke eller et kapell.

Ved en bisettelse bringes kisten etter høytideligheten til et krematorium, hvor den døde brennes i kisten. Deretter samles asken i en urne, som på et senere tidspunkt etter avtale gravlegges. Kirkelig fellesråd kan forlenge denne fristen dersom det foreligger tungtveiende grunner for det. Før en kremasjon kan finne sted, må det foreligge et skriftlig samtykke fra foreldrene.

Borgerlig begravelse/ bisettelse

Gravkapell, kirkegård/minnelund kan brukes av alle uansett livssyn og kirketilhørighet. Hvis dere ikke ønsker å ha en prest til stede under seremonien, kan dere selv eller sammen med den nærmeste familien/begravelsesbyrået gjennomføre en høytidelighet uten religiøst ritual, og uten jordpåkastelse. Human- Etisk Forbund hjelper også til med borgelig gravferd, både for medlemmer og ikke-medlemmer. Ta kontakt med forbundet for nærmere avtale.

Dersom foreldrene tilhører et annet trossamfunn, vil foreldrene i samråd med menighetens pastor/prest/forstander, følge den gravferdsordning som der brukes.

Valg av gravsted

Da det er meget vanskelig/umulig å få flyttet en kiste/urne i et gravsted, er det viktig at dere overveier meget nøye hva slags gravsted dere ønsker for deres barn. Det er også fint, om omstendighetene tillater det, å gå ut på kirkegården og se på gravstedet før valget fattes. Gravstedets plassering betyr en del. Husk det er en plass for minner og for høytidsdager.

For dødfødte har det tidligere vært vanlig med familiegravsted, eller gravsted sammen med en ukjent person. I dag kan alle som ønsker det få en egen grav til sitt dødfødte barn, uansett når i svangerskapet barnet døde.

Flere og flere kirkegårder har i dag avsatt et eget område for barn, ofte en minnelund. Feltet kan benyttes av alle, uansett religiøs tilknytning.

Egen grav
Loven setter ingen nedre grense for hvor gammelt et dødfødt barn/foster må være for å kunne gravlegges. Det vil si at alle som vil ha egen grav til sitt døde barn kan få det.

Familiegrav
Noen familier har egne gravsteder. Det kan da være naturlig å begrave barnet der.

Minnelund
Ved noen gravlunder gis det anledning til å være tilstede ved nedsettelse av kiste/urne. Dette må avklares med det enkelte gravsted. En representant fra sykehuset eller begravelsesbyrå vil være tilstede ved nedsettelse av kiste eller urne.

Kontakt med prest
Begravelsesbyrået eller sykehuset vil være behjelpelige med kontakt med prest som kan forrette ved begravelsen. Normalt skal begravelsen foregå innen 10 dager etter dødsfallet. Per telefon kan man avtale tid og sted for begravelsen med presten. Gravkapell, kirkegårder og gravlunder kan brukes uansett livssyn og kirketilhørighet.

Gravstein
Gravmonument bestiller man direkte hos steinhugger, eller man finner den i naturen. Husk at det finnes krav til steinens form og mål. Begravelsesbyråer, monumentforhandlere og gravlundskontorer gir veiledning om de regler som gjelder for gravminner. Hos begravelsesbyråene er det vanligvis også en utstilling av steiner og inskripsjoner hvor man kan velge fra.

Kiste
Kiste kan man kjøpe hos begravelsesbyråene. Dere kan selv legge barnet i kisten hvis dere ønsker det, og dere bestemmer selv om kisten skal være åpen eller lukket.

Pynting
Blomster til kisten og til pynting under begravelsen bestiller man selv i en blomsterbutikk, gjennom begravelsesbyrået eller man ordner det selv.

Transport
Hvis man selv ikke ønsker å transportere kisten til begravelsen og deretter til evt krematorium, må man avtale transport med et begravelsesbyrå.

Dødsannonse
En dødsannonse i avisen er en fin måte å fortelle omverdenen at dere har mistet deres barn og er i sorg. Annonsen bestilles direkte hos avisen, eller avtales med begravelsesbyrået. Enkelte aviser foretrekker at annonsen bestilles gjennom et begravelsesbyrå for å unngå falske annonser.

Begravelsen
En vanlig reaksjon blant foreldre som har mistet et barn, er at begravelsen skal være kun for dem selv. Da er det viktig å prøve å huske på at også familie og venner har mistet noe kjært, og at de tenker på dere. Ved å la dem få være med på begravelsen, gir dere dem mulighet til lettere å forstå hva dere har mistet, og dermed vil de lettere kunne være en støtte for dere i den vanskelige tiden etter begravelsen.

Gi begravelsen et personlig preg ved f.eks. å velge ut barnesanger, voggeviser m.v. Avtal dette med presten. Det finnes egentlig få begrensninger. Prestene vil gjøre så mye de kan for å etterkomme ønsker, men er det en kirkelig begravelse, så er det visse ting som må være med. Det skal mye til for at foreldre ikke får den begravelsen de ønsker for barnet sitt, men dette må avtales med den som forretter begravelsen.

Barn har også sin egen sorg, og det kan være riktig at de får være med i begravelsen. Det er viktig at barn ikke holdes utenfor mors og fars sorg. Da vil de lett oppfatte det som at de har “mistet” dem.

Tilskudd

For barn får man dekket alle kostnader i forbindelse med begravelsen opp til et visst beløp. Dette beløpet er vanligvis nok til å dekke alt.

Pengene utbetales til begravelsesbyrået som reduserer regningen sin tilsvarende. Noen har kanskje forsikringer som kan dekke deler av kostnadene.

Når det gjelder transport er det imidlertid fullt mulig for foreldrene å selv transportere kisten. Mange steder er dette vanlig. Som regel er dette noe begravelsesbyrået tar seg av.

Tiden etterpå

Mange foreldre har tidligere erfart at det hjelper å snakke ut om følelser med andre som har gjennomlevd noe av det samme som dere. Hverdagen etter begravelsen møter dere fortere enn dere aner. Da er det viktig å snakke med noen dere har tillit til.

Kilder:

Dødfødte barn og fostre, Informasjon og veiledning til kirkelig personell (Kirkerådet 1997)
Veiledning ved dødsfall (Oslo kommune, Gravferdsetaten 2000)
Forældre og fødsel 1990 (fra Danmark)
Det dødfødte barn, en veiledningsbrosjyre fra den Norske Kirkes Presteforening
Folketrygdens brosjyre “Stønad ved gravferd”

Innholdsfortegnelse
    Add a header to begin generating the table of contents