| forrige | første dikt side |

Til vår datter Nemi Louise

Sta som dvergbjørka stod du imot
sykdom og smerte,
selv dvergbjørka må gi tapt
når stormen blir sterk nok.

Fly av sted, lille sommerfugl"

~Monica, Richard og lillebror Emil~


To hender

To hender på en mage
Et lite hjerte som slo
En kjærlighet som begynte å vokse
Et håp som begynte å gro

En leges ord så vonde
Så mange ord, men ingenting å si
Tårer og sinne, ei latter
bare "det ordner seg jenta mi"

Et nytt liv begynte å spire
Et nytt håp begynte å gro
Denne gangen skal det gå bedre
..vi skal bli forelde denne gangen, vi to

Men legens dom alt knuste
og sorgen mørkla alt
Jeg har 3 engler i himmelen
For dem vil jeg gråte i natt

~englemamma~


Fravær

Jeg er i landet der ingenting finnes
tiden er ikke mer
veien er ikke mer
her er - Ingen ting
FRAVÆRET
Det absurde
å måtte
leve
uten deg
Du mitt barn

~Ingrid Randen Bull~


 

Uten å ha deg

Melodi: With or without you (U2)

Alltid munter, alltid grei
Du var den som brydde seg
Ja, slik var du

Et sekund forandret alt
Et uhell så katastrofalt
Tok deg bort i fra meg

Tok deg i fra meg
Tok deg i fra meg

Som en storm river et tre
Blir jeg av sorgen slynget ned
Når jeg tenker på deg

Uten å ha deg
Uten å ha deg her
Hvem vil leve
Uten å ha deg

Du ble revet bort fra meg
Du ble revet bort fra meg
Revet bort
Revet bort
Døden rev deg bort fra meg

Jeg sitter kald
Og skadeskutt tilbake, for
Uten deg så
Er livet mitt så tomt

Du ble revet bort fra meg
Du ble revet bort fra meg
Revet bort
Revet bort
Døden rev deg bort fra meg

Uten å ha deg
Uten å ha deg her
Kan jeg leve
Uten å ha deg

Uten å ha deg
Uten å ha deg her
Må jeg leve
Uten å ha deg
Uten å ha deg…

Nå åpner savnet sine øde vidder

Nå åpner savnet sine øde vidder.
En ukjent strekning ligger foran deg.
Frykt ikke ensomheten på din vandring,
du skal få styrke på din smertes vei.
Her i din nød, hvor alt er fylt av fravær,
er Gud deg nær og rekker deg sin fred.

Du snur ditt ansikt og må se tilbake.
Ti tusen ganger skjer det om igjen.
Du går allikevel i livets retning
når du lar sorgen bli din følgesvenn.
Din fot blir ledet over gåters avgrunn,
og i din uro får du eie fred.

Litt efter litt, igjennom savnets smerte,
må du bli løst fra mange sterke bånd.
Men gjennom sorgen når du nye dager
der nye hender venter på din hånd.
Og fra vår fremtid kommer Kristus til
deg og fyller alt med nærvær og med fred.

~Salme av Svein Ellingsen~


 


vidder

Til min elskede sønn Marius!

Min elskede lille Marius, min skjønne vakre sønn.
Så liten, men enda så stor.
Så stor at du rømmer hele mitt hjerte,
fyller hele mitt sinn og opptar hele min verden.

Hvordan er det mulig? du er jo ikke her.
Du måtte reise i fra oss, allerede før vi rakk å møtes.
Allikevel var du så tilstede da vi fikk deg til oss,
så levende i våre hjerter og i våre drømmer.
Og kjærligheten til deg føddes i disse drømmer,
og fortsatte å vokse også etter at du forlot oss.

En diamant, en stjerne, den vakreste av alle Engler,
ble du en skatt vi fikk fornemme et kort øyeblikk.
Et litet stjerneskudd som lyste så sterkt før Mor og Far,
men som slukket så fort igjen og ble borte.

Du satte spor ingen kan viske ut.
Du merket oss før livet, et liv som vil fattes deg,
som vil smerte og skape tårer, men allikevel
rømme en stolthet før at akkurat DU!
fikk bli vår skatt, vår vakre, store, lille sønn.

Vi vil alltid elske deg, alltid minnes
de drømmer og ønsker vi hadde for deg.
Vi vil pleie og ære ditt minne,
og være stolte av deg og at vi fikk lov til å
bli foreldrene dine, om enn bare et kort øyeblikk.

Nå er vi foreldre til en liten Engel,
og det er vi med både stolthet og smerte.
Vi deler deg med himmelen og hver gang
vinden stryker mitt kinn, hører jeg deg hviske
Mamma vi møtes igjen, og
det er min tru og min trøst.

Så min kjære skatt,
Mamma og Pappa elsker deg!

~Catarina og Runar Prestmo~

 
 

Til vår datter Nemi Louise

Sta som dvergbjørka stod du imot sykdom og smerte, selv
dvergbjørka må gi tapt når stormen blir sterk nok.

Fly av sted, lille sommerfugl"

~Monica, Richard og lillebror Emil~


Til minne om en sønn.

Jeg låner dere to en stund et barn jeg har sa Gud.
Hold av mens han er på jord og gråt når han får bud
om å reise hit til meg igjen!
Det kan gå tyve år, seks eller syv,
Men til det skjer, la han få gode kår!
Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol og puster sorgen bort.

Han kan ikke bli for godt, på jord kan ingen bli,
Men han har litt å lære der, før turen er forbi.
Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god,
Og fremst blant kvinner og blant menn, der så jeg dere to.
Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn,
og ikke hate meg når jeg skal ta han hjem igjen?

Jeg syns jeg hører dem si: Skje di vilje Herre kjær!
Vi gleder oss til barnet dit om sorgen enn blir svær.
Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til.
Og kaller englene på ham før noen tenkte så,
Skal vi stå rak i sorgen stund , og prøve og forstå.

Til norsk ved Eilif Straume
Etter ukjent engelsk forfatter

Lille engel

En liten engel til oss kom,
Men etter litt du vendte om.
Du fikk ei bli hos far og mor
Du fikk ei lov å bli på jord
For Gud vår Far han tok deg hjem
Til himmelen du dro igjen

En liten engel aldri glemt
I hjertet vårt har vi deg gjemt
Der vil du alltid hos oss bo
der har du lagt deg godt til ro.
En liten engel kom og gikk
Et navn var alt vi fikk deg gitt.

Vår lille engel reiste fort
Men hun vil stå i himmelens port
Å ta imot sin far og mor,
To søstere og en lillebror
Nå hviler våres hjerteskatt
Hos Jesus, trygg for mørkets makt.

~Runi Myrbråten~

 
 

Om diktet "Lille engel"

Diktet er skrevet til minne om min førstefødte datter som bare ble en dag gammel. Dette var i 1974 og på den tiden var det ikke slik at vi fikk lov å se barnet vårt langt mindre holde henne i armene våre. Hun ble døpt, men lagt i en ukjent grav og vi fikk beskjed om å glemme henne fortest mulig. Noe som selvfølgelig var fullstendig umulig.

Etter trettito år klarte vi å finne ut hvor hun ble gravlagt. Vi valgte å få et eget gravsted til henne der hvor vi nå bor. Vi tok jord fra gravstedet der hun ble gravlagt og flyttet urnen med jord til kirkegården i vårt nærmiljø. Nå har vi fått egen gravstøtte med hennes navn. Det er som vi har fått barnet vårt tilbake på en måte. Det har vært så godt for oss og vi har endelig fått fred. I forbindelse med urnenedsettelsen skrev jeg dette diktet til vår lille førstefødte datter. Min yngste datter har laget melodi til diktet og sunget det inn på CD.


side1 | side2 | side3 | side4 | side5 | side6

Tusen takk til alle som har villet dele ordene sine med andre!

Dersom du har et dikt, eller noen tanker du gjerne vil dele med oss, klikk her for å sende en e-post.