(Til minne om Anine Renee som døde i krybbedød 19. desember 1993)

Til min lille pike

Du sov så søtt i sengen
min bitte lille skatt
det var noe rart i luften
den stille desember natt

du våknet slik du pleide
med ditt smil om din munn
men mamma var så sliten
og sovnet om en stund

det var det siste smilet ditt
du viste mamma da
når mamma har det trist og leit
gjør smilet ditt meg glad

i seks uker fikk du leve
ja det var livet ditt
fylt med rikdom og med glede
i pappas hjerte og i mitt

Du skal vite min lille pike
den gleden som du ga
den blir gjemt inn i hjerte
den skal ingen fra oss ta.

~ Elin Bingen

En liten pjokk 
 
En liten pjokk, i blå pyjamas
Gyllent hår og med bleke kinn.
 
En søster klett i hvitt,
Tente lys og leste dikt.
 
Disse ordene hun sa,
Kan jeg ikke huske noe av.
 
Men et vakkert minne, der hun gir
Om vesleguttens liv.
 
Som tapte helt til sist,
Etter mang en lege sin visitt.

En Rose 
 
Som en rose på min vei,
Vil jeg alltid minnes deg.
 
I mitt hjerte du får bo,
Der jeg ei kan finne ro.
 
Rosen binder våre bånd,
I glede, savn og sorg.
 
Du vil alltid være med,
I tankene ett sted.
 
Vi tenner så et lys for deg,
Og slipper minner inn.
 
Det hjelper bitte, lite grann
Og slippe livet til. 
 

En liten gutt

En liten gutt til verden kom,
Et år fikk han bli, før han vendte om.
 
En stormfull vinternatt, med sykdom og smerte,
Han kjempet en kamp, som vi dessverre tapte.
 
En søster sto der med tårer på kinn,
Hva hadde skjedd med lillebroren min.
 
En liten pjokk med gyllent hår,
Vil aldri leke mer i bakgården vår. 

En liten knopp ble født,
ei lita jente, noe så søtt!!
Syv små år gikk fort
og plutselig gikk du bort...
Bort fra alle som elsket deg.
Vi håper du gikk den rette vei;
den veien mellom deg og Gud.
For vi vet at han passer på deg akkurat nå
og det prøver vi å forstå.
men lille venn,
her står vi igjen,
uten din glede og varme.
Men at vi har delt deg med andre
oppe i himmelens slott
skal vi ikke angre.
For du er fortsatt vår lille jente
og nå kan vi bare vente,
på at vi snart skal få treffe deg igjen.
Elskede Bestevenn...

To pene blå øyne
Et skinnende smil
Et kjempestort hjerte
Et så altfor kort liv

Du vant alles hjerter
Du ga av hele deg
selv med all den smerte
du fikk på din vei

Sov søtt, lille engel
Du blir aldri glemt
Nå kan du trygt sove
Din sjel hjem er sendt

Mange tanker fra mamma

~ Nansy Eide

du vokste og grodde du lille venn
jeg gledet meg så til
å kjenne den lykken igjen.

Magen ble stor
og du ble så god. I timer jeg lå
og kjente på, de gode spark du meg ga,
å gud, jeg ble
så glad. 
 
Tiden nærmet seg
og alt var klart.
Du skulle få det så godt
du lille pjokk. 
 
Men det ble ikke som vi ønsket oss,
du fikk ikke leve .
Vi ble forlatt.
 
Det er så vondt å vite det,
att dagens lys du aldri fikk se.
Smerten river og sliter i meg
fordi vi ikke fikk beholde deg
du kjære lille skatt.

~ mamma

Now you're gone

Now you're gone
Now I'm all alone
Now you have nothing to fear
Now when all your pain are gone

You are my guiding star at night
You are the one I believe in
You are the sunshine in my eyes
You are the one and only in my life

When It seems black, I think of you
You light up my life, and all I think of is you
Now you're gone the time seems so long
And all I feel is empty

You showed me the light
You showed me your smile
Now all lights are out
And so is your smile

~ Knut Arnestad 28.05.01

Kjære Gud - Jeg ber på mine knær
- gi meg jenta mi tilbake
Bare en liten stund
Kanskje noen minutter bare
Det er så urettferdig,
Hun fikk jo aldri hilse på meg
Hun vet ikke at jeg var der hos henne, hun ville ikke våkne
Skulle jo ønske henne velkommen til verden
Hun fikk aldri kjenne kjærligheten og varmen fra mamma'n sin
Ikke et sekund engang
Jeg fikk ikke kjenne den varme kroppen hennes inntil min.
La meg få henne tilbake
Bare et lite minutt
Vil jo bare få kjenne livet hennes
Vil se øynene hennes
Jeg fikk ikke se hvordan de så ut åpne
Bare når hun sov
Fikk ikke møte blikket til den nydelige lille jenta mi
Ikke en eneste gang
Vil kjenne de bittesmå fingrene hennes gripe om mine
Vil høre henne gråte
- så jeg kan trøste henne og holde henne inntil meg.
Kan du ikke forstå det?
Jeg lover - jeg skal ikke bruke lang tid.
Du kan hente den lille engelen din tilbake
Bare jeg får snakke med henne en liten stund.
Skal bare være sammen med henne
Hun vet jo ikke at jeg er her
Hun vet ikke hvem jeg er
At jeg savner henne
At jeg aldri har elsket noen som jeg elsker henne
Må bare fortelle henne det
Hviske i det lille øret hennes
at jeg alltid vil være mamma'n hennes
og tenke på henne hver dag
Selv om hun må bo hos deg
Hvorfor lot du henne ikke hilse på meg først?
Jeg forstår at du ville ha henne
At du synes hun er perfekt
At du synes hun er nydelig
At hun ble skapt for å være en av dine små
Vet at du tar vare på henne for meg
At du alltid vil elske henne du også
Men hvorfor kunne du ikke bare ha ventet en liten stund?
Bare et lite minutt kanskje.
Det verker i hele meg, alltid, natt og dag.
Det er savnet etter henne som ikke kan forsvinne
Vil jo ha jenta mi her hos meg!
Vær så snill - gi meg et ørlite sekund med henne
Jeg lover, jeg skal bare holde henne litt, kysse henne på pannen
- kjenne hjertet som slår.
Se øynene hennes tindre mot meg
- Se at hun elsker meg også.
Kanskje jeg feller noen stille tårer sammen med henne
Det skal ikke ta lang tid.
Vil jo så inderlig gjerne si farvel….
Jeg får ikke fred, du kan ikke vite hvor vondt det er.
Så la meg låne henne litt…
Bare noen sekunder er bedre enn ingenting.

~ Bjørg Elin Johansen

Nå er jeg en liten engel

Nå er jeg en liten engel, mamma og pappa!
Jeg sitter på skyene og titter ned på dere.
Solen på himmelen er kjærligheten jeg føler
for dere, regnet er mine tårer.
Tordenen er mitt sinne over å ikke kunne
være sammen med dere.
Men jeg vil alltid være en nydelig liten engel,
og jeg vil vente på dere til dere en dag kommer...

~ Trine Barrusten

Dine små armer strekkes
mot meg
Jeg kan ikke nå dem.
Dine blå øyne ler
mot meg
Jeg kan ikke se dem.
Dine fingre søker
mot meg
Jeg kan ikke føle dem.
Du kommer
mot meg
Jeg kan ikke ta deg i armene mine
Du er ikke her.

~ Aina Malmstein

Tvilling-engler

Det ble ikke ti små fingre,
Det ble ikke ti små tær.
Det ble tjue små tær!
Og tjue små fingre!

To herlige små troll.
To herlige små kropper…
To herlige små år,
Var alt vi fikk ha gleden vår…

To skjønne små engler,
Sover hos Gud, vår far.
Han som alltid passer på oss,
Han som barna våre liv gav…

Og tok…..

Men vi vet,
Du Herre,
Passer godt på våre små.
Og at vi snart skal få se dem igjen,
Skal vi prøve å forstå…

~ Karianne Walvick Dahl

When I saw your face

When I saw your face
It was like looking at me
When you were born,
It was with love

You had so much pain
It wasn't fair,
Nothing seems to be
You look so lovely
You're the best that ever happened to me

Now you're gone
Will you remember me?
I will always think of you
As my son to be

You took a piece of me
That will never change
I hope you will recognise me
When you see my face

All I think of is you
My little son
That I never got to know
'Couse you were so young

When it's raining I will think of you
When it's sunset I will cry for you
In the spring I will miss you
In the fall I hope to kiss you

~ Knut Arnestad 28.05.01

Vi så dine bevegelser små,
Da du i mammas mage lå
Vi viste ikke ditt kjønn
Det gjorde ingen verdens ting

Å lage deg var ikke lett
Ofte vi gråt en skvett
Din mor måtte operere,
For å oppleve den største glede

Vi ønsket deg mer enn
noe annet på denne jord
Men mor ble syk,
og der kom sønnen vår

Du kom så plutselig til verden
Alt var så uvirkelig
Du var så liten, bare 580 gram
Du var så perfekt, en liten dokke mann

Du kom til verden i en syk tilstand
Kroppen var ikke moden
Men viljen du hadde, ga håp for oss alle
Du var så perfekt en liten mann,
at håpet aldri forsvant

Våre dager sammen, var så alt for få
Du ble så syk der du lå
Etter 18 dager var det slutt
Da fantes det ikke i kroppen, mere krutt

En ting kan jeg love deg, min sønn
Nå er smertene over for denne gang
Du døde i mamma og pappas armer
Det var vår første kosestund

Nå er du i himmelen hos Gud, din skaper
Og vokter over din moder og fader
Vi kan aldri glemme deg, lille gutt,
Og det blikk du ga fra deg til slutt

Du vil bli savnet
Vi elsket deg så høyt
du hadde aldri en sjanse
med en så liten kropp

Dagene er tunge å bære
Ditt savn er tungt å tære
Pass på dine søsken små
Når de komme må

For pappas lille gutt, du altid vil være

~ Knut Arnestad 27.05.01

De siste tanker

Mamma hva skjer?
Jeg har vondt i hele kroppen
Følelsene visner, og tanker flyr av sted
Pappa, er det der du er?

Jeg kan ikke noe for det,
Jeg tror tiden er nær
Jeg kjemper for livet
Hva er meningen med det her?

Jeg hadde det så godt i magen til mor
Hva var det som skjedde
Er det liv i deg mor?

Jeg kan skimte to vesener
Er det mor og far mon tro
Jeg ønsker av hele hjertet,
At dere er far og mor

Jeg vil ikke dra fra dere
Dere er de beste på jord
Men englene kaller,
meg bort fra denne jord

Nå er tiden inne
Jeg tror friheten er nær
Smertene er over
Men i tankene deres jeg er

Tiden ble for knapp
Men sannheten er
At tiden leger alle sår
Når gutten deres er nær

Så ikke glem meg mamma
Ikke glem meg pappa
Jeg vil alltid våkte over dere
Hvor enn dere er

~ Knut Arnestad  29.05.01

Til Vesla

Vi så tiden renne bort
Kjente hjertet banke fort
Du hadde ikke mer å gi
Og hver gang Du sparket sånn
Følte jeg de sterke bånd
Vi visste det var forbi

Og jeg skalv da jeg følte Deg si,
Ikke gråt du skal se vi får tid
Vi skal begge få oppleve våren
min venn
Den dagen vi møtes igjen
Ikke gråt gi meg heller et smil
For du vet at det ikke er tvil
Vi skal begge få oppleve våren
min venn
Den dagen vi møtes igjen

Vi skal gå i trygge spor
Der hvor ville blomster gror
Og himlens engler viser vei
I en vakker blomstereng
planter vi en himmelseng
av små forglem-mei-ei

Ikke gråt gi meg heller et smil
For du vet at det ikke er tvil
Vi skal begge få oppleve våren
Min venn
Den dagen vi møtes igjen
Ikke gråt når det går imot høst
Varme tanker skal være vår trøst

Og du vet i vårt innerste hjerterom
Vil plassen din ALDRI stå tom...

~ Mamma, pappa og lillebror Sebastian

Savn

Du var så lita, du var så god,
Du var mye mer enn jeg forstod.

Du ga meg et smil og gode tanker,
Kjenn mitt hjerte, som det banker.

Det er for deg, min lille venn,
For en dag så sees vi igjen.

Så ikke vær redd min lille datter,
Du er mer for meg enn store skatter.

I mine drømmer så er du fri,
I den store himmel du lever i.

I pappas drøm du sover godt,
Jeg føler savn, men du har det godt.

Så takk for nå min lille stjerne,
Der du skinner i det fjerne.

~ Lars S. Glomsås (05 02 01)

I went to a party mom,
remembering what you said
You told me not to drink mom,
so I drank soda instead
I really felt proud inside mom,
the way you said I would
I didn't drink and drive mom,
even though the others said I should

I know I did the right thing mom,
I know you were always right
Now the party is finally ending mom,
and everyone is driving out of sight
As I got into my car mom,
I knew I'd get home in one piece
Because of the way you raised me mom,
so responsible and sweet

I started to drive away mom,
but as I pulled out into the road
the other car didn't see me mom,
and hit me like a load
As I lay there on the pavement mom,
I hear the policeman say,
the other guy is drunk mom,
and I'm the one who will pay.

I just wanted to tell you mom,
I swear I didn't drink
It was the others mom,
the others that didn't think
He probably was at the same party as I,
the differense is,
he drank and I will die

Why do people drink mom,
when it can ruin a whole life
I'm feeling sharp pains now mom,
pains just like a knife
The guy who hit me is walking mom,
and I don't think it's fair
I'm lying here dying mom,
and all he does is stare

Tell my brother not to cry mom,
tell daddy to be brave
And when I go to heaven mom,
put "Daddy's girl" on my grave
Someone should have told him mom,
not to drink and drive
If they only had told him mom,
I would still be alive

My breath is getting shorter mom,
I'm becoming very scared
Please don't cry for me mom,
when I needed you, 
you were always there
I have one last question mom,
before I say goodbye
I didn't drink and drive mom,
so why am I the one to die?

~ ukjent forfatter
(innsendt av Anita Ludvigsen)

 Lille vakre gutten min.
Jeg ventet så spent på deg.
Gledet meg hver dag og hver time,
fantaserte om hvordan du så ut;
munnen din, øynene dine, nesen din og kinnene dine.

Jeg kjente på hvert eneste spark
og hver eneste bevegelse med glede.
De var tegn på din styrke
og din vilje til å leve.
Jeg så hvordan du vokste i meg,
kjente utviklingen din,
og vinket til deg på ultralydene. 

Men plutselig en dag ble det oppdaget noe galt.
Du var så liten, vakre gutten min,
så altfor liten.
De fant ut at du måtte ut,
ut av kroppen min,
ut for å overleve.
Det var så tidlig, lille gutten min,
så altfor tidlig. 

Du var sånt et lite, skjørt vesen, kjære ungen min.
Så inderlig vakker, og så inderlig liten.
De fortalte meg at du ikke skulle få leve.
Jeg måtte begynne å forberede farvel,
selv om du akkurat var kommet.

Tolv dager var alt jeg fikk.
Tolv dager til å fortelle deg,
og vise deg hvor høyt jeg elsket deg.
Jeg fulgte deg mot Gud,
holdt deg i hånden mens du vandret mot englene.
Det var med tungt hjerte jeg slapp hånden din, kjære Alexander,
men jeg visste at jeg måtte.
Det var ikke ment at vi skulle dele
mer tid sammen her nede.
Men der du er nå så venter du,
for du vet at jeg kommer.
Når tiden er inne lille venn,
vil jeg komme til deg,
og da skal vi dele evigheten.

Sammen, du og jeg.
Når tiden er inne...

Alexander, kjære, mitt hjerte blør for deg.   

~ Mamma'n din

Jeg låner dere to en stund
et barn jeg har, sa Gud.
Hold av ham, mens han er på jord,
og gråt når han får bud -
om reise hit til meg igjen.
Det kan gå mange år,
men også liten stund,
og til det skjer, la ham få gode kår!
Ham bringer smil og glede med,
og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol,
og puster sorgen bort.

Hans opphold det blir ei "for godt",
på jord kan ingen bli,
men han har litt å lære der -
før turen er forbi.
Jeg så rundt den hele jord -
og søkte etter lærer god.
Og fremst blant kvinner og blant menn,
der fant jeg dere to.
Vil dere gi all kjærlighet
til denne lille venn -
og ikke hate meg -
når jeg skal ta ham hjem igjen?

Jeg syntes da, dem til meg si:
"Skje din vilje, Herre kjær!
Vi gleder oss til barnet ditt -
om sorgen enn blir svær.
Vi gir ham ly og kjærlighet -
den tid du, Herre, vil.
Og takker deg for lykken vår,
så lenge vi er til.
Og kaller englene på ham -
før noen tenkte så,
skal vi stå rak i sorgens stund -
og prøve å forstå."

~ ukjent amerikansk forfatter

Før var dere to, du og Kristine, tvillinger.
Nå er det bare en igjen.
Noe mangler, et barnesinn har forlatt oss.
Et smil, en latter, barnegråt, alt er borte.
Du brakte solen til våre kinn, kjære.
Mørket har senket seg over det no.
Livet, for oss som ble igjen, blir aldri det samme.
Men en dag, mange år fra nå, skal vi møtes igjen.
I en annen verden.
Vi gleder oss til den dagen , kjære.
Da skal vi ta igjen det tapte.
Imens skal vi bevare minnet om deg
I våre hjerter.
Ta det frem som den skatten det er.
Kjenne varmen som stråler ut ved tanken på deg.
På alt det gode du ga oss.
Når livet går oss imot,
eller når solen atter lyser over våre sinn.
Du vil alltid være med oss, Hilda Marie, kjære. 

~ Far og mor

Solen skinte da du kom til verden,
og solen skinte da du dro på denne ferden.

Du var den kjærligste, gode og helt spesielle,
hva skjedde, hvorfor, hvem kan fortelle?

På sykehuset du sjarmerte sykepleierne i senk,
de ville nok ha deg med ut for å kose på en benk. 

De slåss om din gunst for å stelle og bade,
vi måtte stoppe dem, og bare si hadet! 

Du sovnet så godt da du kom i bilen,
vi vet også, at under foten, var du veldig kilen. 

Endelig fikk vi deg trygt og godt hjem,
og hele tiden du måtte få klem. 

I armene til mamma du lå veldig lenge,
hun gav deg kjærlighet og alt annet du måtte trenge. 

I sengen du sovnet på armen til pappa,
ble dysset i søvn for å virkelig kunne slapp’a.

Storebror rørte så kjærlig og stolt på vuggen,
og måtte innimellom også gi deg smukken. 

Ved siden av storebror som viste deg Barne-TV,
han mente at dette burde du i allefall få oppleve. 

Ditt hjerte stilnet, og du som var så god,
heldigvis var du hos oss når det slo. 

Hver kveld tenker vi på deg, og ser mot en stjerne,
du vil aldri bli glemt der ute i det fjerne. 

Du har også en storebror like ved din side,
han heter Christian og vil sammen med deg hvile. 

Takk til alle RH’s leger og pleiere som gjorde sitt beste,
snille og gode, det sier det meste. 

Vi skulle gjerne byttet mot all verdens gull og penger,
og alt annet som vi egentlig ikke trenger,
bare vi kunne fått ha deg her hos oss litt lenger.

~ Pappa, mars 2001