Nei, flykt ikke
Nei, flykt ikke fra meg
med ansiktet vendt bort
jeg har hverken pest eller
spedalskhet
min eneste defekt
er et stort, åpent dyp inne i
meg
Snakk heller om været
om høsten
eller noe annet likegyldig
som jeg selv igjen skal lære å
gi betydning
eller hils på meg på en litt annerledes,
litt mer inderlig
måte enn ellers
men aller helst
ta ondet ved roten
kall tingene ved deres rette
navn
hold rundt meg og si:
-"Jeg forstår
at du sørger og har det vondt
nå når gutten din er død."
~ ukjent |
|
Om jeg hadde visst
Å du lille
om jeg hadde visst at det
skulle bli
vår siste dag sammen
så ville jeg gjort alt
annerledes.
Jeg ville tatt deg med på
stranden
for å høre bølgene
og på fjellet
for å kjenne på snøen.
Jeg ville vist deg
regnbuer
og julegran
og pariserhjul.
Eller kanskje
jeg ville gjort
akkurat det jeg gjorde -
sunget deg i søvn
bredt dyna om deg og
bamsen
og hvisket
god natt.
~ Ukjent forfatter
|
| Du levde i mammas mage
Du vokste og trivdes så vel.
Du sparket og viste meg livet.
Det livet du aldri kom til.
* * *
Du var så liten.
Du var så skjønn.
Du fikk ei leve.
Min lille sønn.
~ Hege
|
| En sang til Jonas:
Lille venn
vi ventet så lenge
på å få se deg, holde deg,
trøste deg
kjenne din pust imot
kinnet
synge deg varsomt i søvn
Så ble det en annen godnattsang
vi fikk synge
En sang av de mørkeste
toner og i moll
om en vi ikke nådde å
bli kjent med
men som holder våre
hjerter i sin hånd
Lille venn
vi ga deg et navn
hadde så mange planer og drømmer
om duftende somre,
om gnistrende vintre
om vårviser skinnende blå
Lille venn
så lenge vi lever
bærer vi med oss
minnet om deg,
om et barn som vi hadde til låns
og som lever i
tankene våre
~ Hanne Johansen
|
|
Et lite frø
Et lite frø vi sådde,
av kjærlighet skulle det gro.
En spire begynte å vokse,
snart kjente vi det og.
Den aller største lykke,
som kvinne er å få,
gå med vorden mage,
som far kan føle på.
Alt var fryd og gammen,
til verden raste sammen,
den dagen vi fikk vite,
at "frøet" vårt - en pike,
ikke skulle bli født -
for så å få leve livet...
Det livlige barnet,
som vekket mor fra søvnen,
fikk glede oss i tjue uker,
som i den gode drømmen.
Vår bitte lille pike,
hadde så alt for lite
"håndbagasje" for ferden,
til denne vår store verden.
Nå har vi bare minner,
og smerter fra et savn,
om ei bitte lita jente,
som knapt nok fikk et navn.
To brødre savner søstera si,
det hadde vært så trivelig,
med ei lita baby-pi!
Tiden leger alle sår,
men om det så går hundre år,
vil Viktoria alltid være,
barnet vi har for lite...
Sov søtt min lille skatt.
~ Mamma Katharina |
| Trädet
Vad det är dumt att tro
att man kan glömma
och dumt att tro
att tiden läker såren,
Den stora sorgen
- den är intet sår,
den är ett frö
som fötts i hjärtats gömma
och gror och växer
till ett träd med åren
och bär en bitter
blomning varje vår.
~ Karl Asplund |
| Dikt til Alexander Schrøder
- En bestefars minne
Vi følte slik stor og inderlig lykke
din mor og din far og vi.
Så for oss at vi en dag kunne trykke
deg til oss, en unge så blid.
Men, akk hvor skjebnen behandler oss hordt.
Fra mors liv til graven, veien var kort
Gjennom tårer vi ser på en fin liten gutt.
Dine øyne er lukket, livet er slutt...
~ Bestefar
|
|
Til vår datter
Sov godt kjære Linda, du vår eiegode datter.
Vi fikk ei høre dine skrik eller barnelatter.
Vi var så nære, likevel så langt ifra.
Vår sorg og smerte vil ingen ende ta.
Savnet er stort for dine brødre og oss.
Men minnene har vi, og vi skal kjempe og sloss;
holde sammen, være glad i
og minnes med lengsel,
vår kjærlighet til deg har ingen grenser.
Så godnatt, kjære datter, vi er nødt å ta farvel,
Du er ikke blant oss, men levende likevel.
I våre hjerter du lever og vi savner deg så.
Du er vår lille Linda, vår lille engel nå.
~ mamma og pappa. |
| Det er ikke mer
Du var mitt fineste instrument.
Jeg elsket musikken fra deg.
Nå er det ikke flere strenger å spille på.
Vi kan ikke lenger være samstemt
eller i utakt.
Det var aldri falske toner mellom oss.
Vi finjusterte oss inn til en flott duo.
En harmoni! Ett fullkomment verk.
Så var det ikke mer. Buen - selve livsnerven i vår
musikk ble revet over.
Og da var det ikke mer.
Igjen var bare skallet. Og det
er helt taust. Men musikken
din lever videre i alle oss som
kjente deg.
Du vil aldri bli glemt.
Måtte du ha evig liv,
Charlotte.
~ Karin Fürst Holtmann
|
|
Sang til Linda
(Melodi:
Vi har ei tulle)
Vi har ei tulle med øyne små
og de er lukket - du sover nå.
Du kom til verden
men med på ferden,
kom smerten og.
Du fikk ei leve på denne jord
Det er så ondt, og vi mangler ord.
Du var så ventet
og etterlengtet
av far og mor.
To stolte brødre, det har du fått
Nå er de lei seg, nå har de grått.
Nei - vi her hjemme,
vil aldri glemme deg
barnet vårt!
(Innsendt av: Ragnhild Altø)
|
| Det finnes et land
bakom tårer
Hvor de vakreste
blomster gror
Hvor solen for alltid lyser
og lykken og gleden
er stor
Det finnes et land
bakom tårer
Hvor drømmen og framtiden bor
Hvor englene stille vokter
hver ufødte søster og bror
~ ukjent
|
|
Jeg er ikke der
Stå ikke ved min grav og gråt,
jeg er ikke der, jeg sover ikke
Jeg er vinden som blåser
Jeg er diamanter som glitrer i snøen
Jeg er solskinnet på det modne korn
Jeg er det milde høstregn
Når du våkner i morgengryet, er jeg der som
fuglenes sirklende flukt
jeg er de funklende stjerner som skinner om natten
Stå ikke ved min grav og gråt
Jeg er ikke der
Jeg døde ikke
~Mary Frye (original)
ukjent oversetter~ |
| Midt i mørke natt
Lyser en stjerne.
Den minner om vår største skatt.
En som tok farvel med oss
som ikke orket leve
i en kald og ukjent verden.
Et barn som etterlot seg
så dypt et savn
at noen knapt kan forstå.
|
|
|
| Kappløp
en liten gutt
lagt i armene mine,
pakket inn i et lyseblått teppe
av profesjonelle, men varsomme hender
som et desperat forsøk på å jage bort
den uunngåelige kulden
som siger innover deg,
nå som du ikke lenger får varmen fra min kropp
det ubeskrivelige øyeblikket
da øynene mine møter ansiktet ditt
memorerer ansiktstrekk
- din fars sønn, uten tvil
fingrene mine følger dine,
fra den lubne hånden og helt ut
til de bittesmå, perfekt formede
fingerneglene
som ennå ser lyserøde og levende ut
i dette stille rommet
er det bare oss tre, du - og vi som skapte deg,
mens klikkene fra fotoapparatet
desperat forsøker fange tiden,
som forsvinner minutt for minutt
- for aldri å vende tilbake
aldri mer
skal jeg klappe kinnet ditt
stryke deg over håret
eller la fingrene mine røre dine
aldri mer
vil jeg kunne speile
min kjære i ansiktet ditt
for mens minuttene blir til timer
og timene til døgn
ser vi hvordan døden henter deg
sakte, men sikkert
bit for bit - og til slutt er vi bare to
~ Bente Austbø |
|
Hjertets røst
Du kom inn i denne verden
gjennom min smerte
Du erobret min skjønneste skatt
"Hele mitt hjerte"
Måneder av lengsel,
gjennomgikk jeg for deg
Dager da jeg kjente
du vokste inni meg.
Som noen gav meg en gave
Jeg hadde ventet uendelig lenge på
som noen gav meg en stjerne og sa:
Denne skal du få.
En kort stund var du min.
Du var så liten, men så fin
Nå og for evig og alltid
er jeg din.
~ Mamma Camilla
|
| Tiden går Timer og dager går,
men det virker som tiden står.
Tankene vandrer -
det lir imot vår,
snart skal vi se
at livet består.
Det som visnet i fjor
skal vokse i vår -
en sannhet jeg ikke forstår.
Min lille rose
får ikke møte,
en eneste vår.
Høsten tok fra oss,
men minner består.
Timer og dager går,
det virker som tiden står.
- Karoline |
The death of a child
Sorry I didn't get to stay
To laugh and run and play
To be there by your side
I'm sorry I had to die
God sent me down to be with you
To make your loving heart anew
To help you look up and see
both God and little me
Mommy, I wish I could stay
just like I heard you pray
But all the angels did cry
when they told little me to say goodbye
God didn't take me 'cause he's mad
He didn't take me to make you sad
But to give us both a chance to be
a love so precious...don't you see?
Up here no trouble do I see
And the pretty angels sing to me
The streets of gold is where I play
You'll come here too, mommy, someday
Until the day you join me here
I'll love you, mommy dear
Each breeze you feel and see
brings a kiss and love from me
- ukjent forfatter (innsendt av Blesha Torp)
|
|
Ikke tenk
på henne som forsvunnet,
hennes reise har nettopp begynt,
vi skal følge henne på veien,
slik at hun alltid har oss rundt.
Bare tenk på henne som hvilende,
fra smerter og fra sorg,
på en plass med masse trygghet,
som vi kaller barnas kjærlighetsborg.
Tenk på hvordan hun måtte ønske,
at vi kunne vite nå,
at vår tristhet, sorg og smerte,
er det eneste som ikke skal bestå.
Og tenk på henne som levende,
i hjertet på de hun rørte,
for ingenting elsket er noen gang mistet,
og hun var elsket så høyt!
~ Mamma & pappa
(fra Siv Jeanette Bøe) |
| Min kjære sønn - til minne
Du kom til meg som en stille vind,
en vårvarm bris i mitt indre.
Livet mitt startet i samme sekund
som de la deg inn til mitt hjerte.
Du ble mitt alt - min sønn - min venn,
så rolig - tålmodig - uendelig nær.
En stille hvisken i livet mitt,
som alltid var nær selv når avstander skilte.
En hvisken som brått tok slutt.
Tiden begynte og sluttet med deg.
Før deg var ingenting - etter deg stillhet
total i iskaldt mørke.
Drømmer og framtid - håp og tro
ble knust i et grenseløst evig sekund.
Du ga så mye til alle omkring deg,
nå står vi tilbake ufattelig tom.
Spørsmål som gnager og sjela som blør.
Hvorfor ble livet ditt kun atten år?
Hvem er det som styrer og trekker i tråder?
Hvem er vi, og hvor skal vi hen?
Så mange spørsmål og uløste gåter,
vi roper på svar, men kun stillheten råder.
Hvor finnes mening, rettferd og lys?
Finnes det svar? Vil vi noen gang se det?
Om det finnes en plan for hva vi er,
for livet - for hvor vi går,
for troen og håpet og drømmer om framtid.
Om du var en del av en evighet -
Da bærer ditt hjerte et kjærlighetsbud
et sted på den andre siden!
~ Erna N. Marcussen |
|
Kjære mamma,
Jeg er bare en liten baby
og jeg ble ikke lenge her
Jeg dro til Jesus isteden
nå venter jeg på deg her.
Jeg ser at du er trist
at du lengter etter meg
sørger over din lille baby
som måtte reise fra deg.
Men gråt ikke mer nå, mamma
for jeg har det bare bra
her er jeg sunn og frisk
og leker med andre små.
Vi er mange små engler her oppe
Og vi har alle en mor og far
som vi passer på
Tenk, vi titter ned på dere
akkurat nå....
~ Sara
|
| Att aldrig lärt känna dig
men att ha älskat dig
Att länge ha burit dig
men aldrig få se dig stå på egna ben
Med dig har jag i jorden gömt mitt hopp och mina
drömmar
om dig jag aldrig får se växa
Med dig har jag i mitt hjärta gömt kärleken
til dig och sorgen över att vi måste skiljas
Och jag ber til Gud att göra med dig
allt det som jag skulle göra
och att skydda dig, min baby, från allt ont
att skratta och leka i vårens famn.
- Ukjent |
|
Rosen
Som en rose er du -
liten og vár
Nå er du der,
oppe hos Far
- Blesha Torp |
|
Skatten
Uten vern
var du
Så skjør og liten
Ønsker
du var her nå
Men hva for et liv
ville du fått?
Ett vet jeg -
ditt liv
ville ikke bli godt
Mitt lys
i den mørkeste natt
Tenker på meg
min lille skatt
|